mandag 7. mai 2012

En historie om et hjemmelaget putetrekk

Da jeg var på stoff og stil sist fant jeg et stoff som var så MEG (fargerikt og med morsomme figurer) at jeg bare måtte lage noe av det. Så da tenkte jeg at et putetrekk med konvoluttåpning måtte jo være enkelt og greit. Jeg har null peiling på å sy, men jeg har da sydd puter før (på barneskolen), så dette måtte jeg da klare på et vis. Jeg søkte litt rundt på nettet etter instruksjoner, men forstod ingenting av det folk prøvde å forklare i innleggene sine (jeg må ha enkelte ting inn med teskje..). Så da gjorde jeg som jeg ofte gjør: Jeg bare satte i gang og fant på fremgangsmåte etter hvert. Noen trinn mer gjennomtenkt enn andre.. Og det ble da et slags putetrekk etter hvert...

I dette trinnet av prosessen er jeg veldig fornøyd med meg selv. Siden stoffet er i stretch (bare for å gjøre ting enda mer utfordrende), så måtte jeg titte i bruksanvisningen til symaskinen og lese meg frem til hvordan jeg skifter nål og det at stretchstoff syes best med vanlig søm først og deretter sikk sakk søm over etterpå. Jeg kjenner på dette punktet at mestringsfølelsen bare sprer seg som varme gjennom kroppen, og jeg drømmer om den fine puta jeg skal vise frem til dere senere. Etter dette går det altså bare nedover..

For etter å ha sydd sammen dette såkalte trekket så ser jeg at jeg har sydd det fast i feil ende slik at  alle de stygge sømmene synes når jeg snur stoffet på "retta". Sukk.. Jeg kaster i meg noen kindermaxi for å få opp motivasjonen igjen og syr endene sammen på nytt. Endelig ser det da riktig så bra ut og selvtilitten stiger igjen.

Så da.. neste trinn.. Hvor i helsike skal jeg sy fast denne konvoluttåpningen?? Jeg klør meg godt og lenge i hodet og tar meg likså godt et par brødskiver med HaPå for å få opp blodsukkeret igjen. Jeg snur og vender på putetrekket og finner ut at dette går bare ikke.. Uansett hvordan jeg snur og vender på trekket så ser jeg IKKE hvor denne helsikes konvoluttåpningen skal syes fast..

Så da henter jeg meg likså godt noen kindermaxi til og tygger og gomler mens hjernen jobber. Løsningen ble da denne: 


Jeg sydde på to knapper og noe silkebånd for å feste "konvoluttåpningen". Dette ble selvølgelig skakt og løst og i tillegg så har jo dama på stoff og stil klipt stoffet slik at de fine fuglene mine står feil vei !!
Det ser jo ut som de stakkars fuglene sklir av greinene og ned i sofaen jo !! Men nå er jeg tom for både kindermaxi og gode ideer så NÅ er det slutt. Jeg pakker bort symaskina og sverger at den skal få stå innerst i boden en goood stund fremover før jeg orker å ta i den igjen. Og puta?


Den har jeg snudd rett/feil vei, satt den i sofaen og gleder meg til å legge hodet på den (for den er god og myk altså) i de puljene jeg kommer til å sove når lillegutt har kommet ut til oss. Så LER jeg godt av hele prosessen, er fornøyd med de fine fuglene og fargene, men lover ikke at jeg ikke kommer til å sprette opp sømmene og gjøre et nytt forsøk en vakker dag. Men inntill videre skal jeg kose meg med puta mi ;)

Og hvis noen der ute har en god forklaring på hvordan jeg egentlig skulle gått fram, så blir jeg takknemlig for tips/forklaring/link.

Ha en flotters start på uken folkens! Jeg skal snart kose meg med besøk :)

2 kommentarer:

  1. haha xD kjenner igjen den metringsfølelsen som dabber ut:P hoho!

    Men puta ble jo veldig fin da:) Tross alt stresset! Kjempekult mønster:D Kan vise deg en dag hvordan man syr konvolutt åpning..Ikke at mine er så veldig perfekte heller..men det er nok symaskina sin feil!;P tehe

    KlemKlem

    SvarSlett
  2. Ha,ha..litt som å høre meg.Men du..den ble jo superfin til slutt!!!!

    SvarSlett

Jeg setter stor pris på kommentarer :)